Home
 

I 1998:
Rute kart
01 Extremadura
02 Cabo de Gata
03 Mallorca
04 Ronda
05 Madrid

I 1999:
06 Sevilla
07 Mojácar
08 Towards Norway

Rocinante Tigern:
På veien
En liten ulykke

Og litt til:
Kortversjonen
Barer i Andalusía
Nerja og Axarquía
Foto Gallery
The road home 2001


  Home
Links
E-mail: mail at dagjen.no
Go to Pan American Home

Tre måneder i Spania på en Triumph

Artikkelen ble utgitt over to nummer av MC Bladet våren 1999

Spania tur Rocinante i sitt rette element, med Andalusiske oliven lunder i bakgrunnen

Av Dag Jenssen (tekst og foto) og Bente Bråthen (foto)
Spania tur Cabo de Gata, Europas tørreste sted

En kald og guffen novemberdag i Porsgrunn for drøyt et år siden ble det tatt en viktig avgjørelse. Vi, et par tidlig i trettiårene, hadde nettopp sett på et hus vi hadde tenkt å kjøpe da vi kom frem til at det vi egentlig ville var å ”rømme” landet for en tid. Verdien av leiligheten vår hadde steget med over 50% på de tre årene vi hadde hatt den, og et salg ville skaffe oss pengene vi trengte for å gjøre de to tingene vi virkelig hadde lyst til; dra til Spania for å lære bedre spansk, kjøpe en motorsykkel og reise rundt noen måneder. Og slik ble det.

Ved nyttårstider 1997-98 hadde vi solgt leiligheten, pakket bilen til bristepunktet og forlatt Norge. Nyttårsaften feiret vi i Figueres, like sør for den franske grensen, og fire dager senere stod jeg hos Antonio Luis Motor, godkjent Triumph-forhandler i Malaga, Sør-Spania.
Formalitetene gjorde vi unna på et blunk, og åtte dager senere ankom sykkelen, en British Racing Green Triumph Tiger 1998 modell med toppkoffert. Den skulle  registreres på turistskilter for å gjøre  handelen  billigere for meg og det skulle ta fire lange uker å få klarert papirene og få på skilter. Jeg dro på jobb i Nordsjøen en måned, og da jeg kom tilbake hadde vi tre måneder permisjon og en Tiger klar til aksjon.
Vi leide en leilighet i Nerja, en liten by 50 kilometer øst for Malaga. De neste par ukene tok vi Rocinante – det var navnet vi gav Tiger’n – på daglige turer i de fantastiske Andalusiske fjellene.
 

Axarquia området

Det tok litt tid å venne seg til Tiger’n. Tidligere hadde jeg en Suzuki Katana 1100 i fem år og jeg trengte tid for å venne meg til den oppreiste kjørestillingen. Etter den første dagen måtte jeg en tur til kiropraktor, men langsomt ble jeg komfortabel med sykkelen og etter en uke var den bortimot perfekt.
Spania tur En stolt Tiger eier

Den sørlige delen av Andalusia var som skapt for Rocinante, smale veier med underlag som aldri sluttet å overraske meg. I det ene øyeblikket var veien fin med bra asfalt, for plutselig å bli til en kjerrevei med steiner, grus og jord.
Veien snirkler seg oppover mellom hvitvaskede landsbyer, daler og fjelltopper. Det finnes nesten ikke grenser for hvor du kan kjøre med den rette sykkelen.
Vi besøkte nesten hver eneste landsby i Axarquia, fjellområdet  innenfor Nerja og Malaga. Det er mange høydepunkter å velge i her og Comares, Periana og Rio Gordo er noen av dem. Hver gang vi kjørte inn i en landsby ble det stille på torvet og folk kom sakte mot sykkelen. Det er ikke så mange Triumph Tiger’e i Spania og i et land der de fleste har et forhold til tohjulinger var det helt naturlig å ta Rocinante i nærmere øyesyn.
Det var nesten utelukkende gamle menn å se på torgene i de små byene. De fordrev tiden med å spille domino og ta seg et glass vin eller noe sterkere.  Mange smilte, ønsket oss velkommen og stilte spørsmål om sykkelen og om oss, dermed hadde vi en samtale  igang.
Spania tur Gjørmehull i Jaén distriktet, jeg kom meg over uten fall
Jeg hadde ikke tenkt på det før, men en såpass spesiell sykkel som Rocinante viste seg å være en glimrende inngangsbillett for å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Den ble aldri stående ensom noe sted.
I Axarquia-området er det også veier skapt for fart. Verdt å nevne er veien fra Nerja til Almuñecar. En lørdag mens var politiet opptatt med en lokal fiesta traff vi på en gjeng med unge gate-racere som kjørte om kapp på en 10 kilometers veistrekning. Utkikksposter med walkie-talkier var plassert langs ”banen” for å varsle deltakerene om det ble mye trafikk eller dersom politiet dukket opp. Når det var klart kjørte de en etter en på tid.
Som en  bekjent fra Nerja sa til oss; ”..og innimellom er det noen som dør!”
En annen flott vei er hovedveien fra Motril til Granada. Veien slynger seg oppover i 7 mil med perfekte svinger. Eneste ulempen er trafikken som til tider kan være ganske stor.
Favorittruten min var San Jose (Marbella) – Ronda, fem mil med med de mest perfekte svingene jeg har opplevd med fantastisk utsikt og mye mindre trafikk enn veien til Granada. Jeg fant imidlertid ut at det var best å kjøre her midt på dagen. Om morgenen kommer turistbussene fra kysten opp til Ronda, og om ettermiddagen  returnerer de samme veien.
 

Atlanterhavskysten til Extemadura

Spania tur Bente og Ulrika i Tarifa, Spanias sydligste punkt, Atlanterhavet til venstre, Middelhavet til høyre

I løpet av oppholdet vårt la vi ut på fem lange turer, og rakk over det meste av syd-Spania.
Den første gikk nedover kysten til Gibraltar, nesten opp til Cadiz, videre innover til Sevilla og inn i Extemadura. Vi tok denne turen i mars og hadde fem dager med glimrende vær. Vi syntes ikke det var så rart, men etter hvert kom vi til å se tilbake på denne turen som en av de beste, i alle fall værmessig.
Vi tilbakela omtrent 30 mil om dagen, noe som ga oss mulighet for å oppleve den fantastiske naturen og de flotte landsbyene langs ruten. Vestkysten var imponerende fri for masseturisme og hadde et stort nett av morsomme veier. Vi kom til Extremadura hvor alt er flatt, men likevel nydelig i mars. Om sommeren blir det veldig tørt og varmt her, så jeg anbefaler å dra dit om våren eller høsten.
Det er flere spennende byer langs denne ruten; Merida, Cáceres, Trujillo for å nevne noen. Fra alle disse byene kom det berømte erobrere. Det ser man lett når man titter på et kart over Syd-Amerika. Navnene gjentas i nesten hvert eneste land. Vi besøkte også småbyer som Medellin – fødebyen til Hérnan Córtez, erobreren av Aztekerer riket.
Det ligger enormt med historie i disse byene. I Cáceres har de fortsatt en gammel bydel som tar deg rett tilbake til 1600-tallet og midt i Trujillo ligger det en høyde med gamlebyen og en borg i midten. Huset til Fransisco Pizzaro, erobreren av Inka riket, har blitt gjort om til et interessant museum og ligger midt i den gamle bydelen.
Sykkelen og jeg ble bedre og bedre venner etter hvert, men det var en ting som plaget meg. Vi kjørte med en 43-liters toppkoffert som eneste bagasje, og denne gjorde Tiger’n enda mer topptung og litt ”vinglete” i lav fart. Det resulterte til slutt i at Bente - kona mi – Tiger’n  og jeg plutselig lå langflate på stien som førte opp til slottet i Medellin. Med min minimale offroad-erfaring bidro jeg nok litt ekstra selv også. Vareopptellingen viste et knust blinklys, noen små riper i lakken, bøyd bremsepedal og såret stolthet.
 
 

Cabo de Gata og Granada

Spania tur Avslapping utenfor hostalet vårt i San José, Cabo de Gata

Den neste turen gikk til Cabo de Gata og Alpujarras, med en to dagers stopp i Granada. Cabo de Gata er en halvøy og nasjonalpark som ligger øst for Almeria og er det tørreste stedet i Europa. Naturen er flott, men mindre øde enn vi hadde trodd. Det har grodd opp leilighetskomplekser og hoteller her også, men etterhvert innså vi at folk nok hadde lett etter det samme som oss. Så hva kan man forvente seg?
Las Alpujarras var strålende. Dette fjellområdet på sørsiden av Sierra Nevada  har fantastiske veier og små hvite landsbyer. Dette var uten tvil en av de beste veistrekningene kombinert med den flotteste naturen vi opplevde.
Vi krysset Sierra Nevada i 2000 meters høyde, og  og temmelig forfrosne kom vi over på nordsiden der hele Spania så ut til å åpne seg for oss. Etter et kort stopp i Guadix,  byen hvor folk fortsatt bor i grotter, var vi Granada.
Spania tur Detaljer fra palass på Alhambra, Granada
Granada ble vår spanske favorittby. Vi brukte åtte timer – fordelt på to etapper - på å utforske Alhambra som ligger fantastisk til på en fjelltopp midt i byen med snødekte Sierra Nevada i bakgrunnen, det gamle jødekvarteret i nord og et pulserende bysentrum i vest. Alhambra har vært, og er fortsatt, kilden til mange gamle myter om Maurer-tiden i Spania, inkludert det berømte eventyret 1001 Natt.
Om kvelden gikk vi fra bar til bar. Gratis tapas med hver drink eller øl fylte oss opp på flere måter. Og hele barrunden kostet oss nesten ingen ting! Kvelden endte på en jazz klubb nede i en bakgate, med dirrende rytmer fra en enkelt gitarist som fremførte flamenco.
 

Mallorca

Etter å ha tilbrakt Semana Santa (påske) i Nerja pakket vi Rocinante igjen og satte kursen for Mallorca, den lengste turen vår så langt. Det ble 14 dager med regn, snø, hete og kulde. Deretter sto Ronda og Madrid for tur.
 
Spania er mye mer variert enn vi trodde på forhånd og vi skulle oppleve alle årstider de neste 14 dagene. Etter å ha kjørt en bomtur på åtte mil, for så å  snu for å hente de gjenglemte fergebillettene til Valencia-Palma turen satte vi kursen mot flotte Sierra Cazorla i Jaen-provinsen, en av landets største nasjonalparker. Rio Guadalquivir, Spanias lengste elv har sitt utspring herfra og området byr på mange spennende naturopplevelser. Det eneste problemet var været. Litt uvanlig for denne årstiden ble vi stoppet 
Spania tur Bente nyter solen i Nerja
av snø på 1300 meter, og måtte kjøre gjennom sierraen nede på dalbunnen i stedet. Vi var iskalde i sommerklærne våre, for er man norsk tar man ikke med seg vinterklær til Spania. Dermed basta!
Vi fortsatte over de store slettene rundt Albacete og videre mot Valencia på østkysten. Det var en fantastisk følelse å kjøre ned fra innlandsslettene med bare 5-6 grader til Middelhavskysten og 22 varme varmegrader.
Etter en nattseilas med ferge fra Valencia gikk vi i land i  Palma. Millionærers leketøy fylte havna så langt øyet kunne se og en 70 fots seilbåt så ut som en liten folkebåt mot megayachten bakenfor.
Bente arbeidet på Mallorca for åtte år siden, og siden den gang har mye forandret seg. Det ble snakket tysk på annenhvert gatehjørne, og vi ble fortalt at den Tyske forretningstanden på øya var i ferd med å etablere eget politisk parti.
Øya er fortsatt sjarmerende, og vi falt spesielt for Deja, øyas mest berømte landsby. Ti dager gav oss magesjau, sol, regn, vennebesøk og kjøreturer i hver eneste krok  av øya. Sett fra en motorsyklists synspunkt  var høydepunktet fjellkjeden på vestsiden der veiene svinger og snor seg i det uendelige.
På fergen tilbake fra Mallorca traff vi en gjeng med motorsyklister på vei til Jerez de La Frontera og VM-runde i roadracing, Spanias største motorsykkel happening. Vi hadde dessverre lagt andre planer, og måtte pent takke nei til tilbudet om å slå følge. De andre valgte den lange veien langs kysten, mens vi kuttet tvers over og kjørte mot innlandet igjen. Det betydde opp på slettene atter en gang, som igjen betydde vind, regn og kulde. Og jeg som for et kort øyeblikk trodde vi hadde vært smartere enn resten av gjengen og valgt den beste ruten.
Spania tur Klestørking i Deia, Mallorca

Ronda

Dette ble en kort tur i nærområdet vårt, med Ronda som hovedmål, og besto i korte trekk av alle slags kronglete ruter i et tildels fantastisk område.
Kjører man inn i Ronda fra øst er det lite spektakulært over byen. Det er bare nok en spansk fjellby. Men når man kommer seg gjennom labyrinten av smågater, og ender opp ved Spanias eldste og største tyrefekterarena og broen Punto Nuevo (begge fra ca 1790!) som krysser den 200 meter dype kløften som deler byen, forstår man at Ronda er ganske spesiell allikevel. Vi falt for byen, og selv om det ikke er så mye som foregår en mandagskveld hadde vi det hyggelig. Vi feiret Bentes 30-års dag med fin middag, og endte opp med å spille dart mot et par lokale helter. Bente vant til og med!
 
 

Madrid

Spania tur En kelner på sin post på Plaza Major i Madrid

Den siste lange turen vår gikk til Madrid, der vi hadde planlagt å gifte oss stille og fredelig på den norske ambassaden. Denne turen brakte oss enda lenger innover i det Andalusiske høylandet, gjennom Jaen med oliventrær så langt øyet kunne se og til Toledo, før vi endte opp i Madrid. Været spilte stadig en lek med oss og denne gang hadde vi rotet oss ut på en jordvei da det store skyllet kom og omdannet veien til et gjørmebad. Vi klarte oss ved et under uten å velte og måtte tilbringe en time under et utspring i en nesten forlatt landsby før turen kunne fortsette.
Toledo var den gamle hovedstaden i Castilla og har så mye historie i seg at man nærmest mister pusten. Gamlebyen - delvis omkranset av en elv - med sine bymurer og flere hundre år gamle bygninger er som tatt rett ut av en middelalder-roman.
Vi ankom Madrid to dager før bryllupet sto i den Norske ambassaden. En hel dag ble brukt til å kjøpe inn alt jeg trengte av klær og en dag til museum og utstillinger. Bryllupet ble feiret alene med middag på restauranten El Botin – verdens eldste og nevnt i Michelin guiden – med nydelig mat, en tur på fotoutstilling og til slutt på opera for første gang med Carmen på programmet – alt i alt en fantastisk dag.
Denne gangen hadde vi pakket sykkelen med saltasker og tankveske i tillegg til toppboksen. Jeg er ikke helt sikker, men det er sannsynligvis en eller annen lov som gjør at uansett hvor god plass du har blir det fullt over alt. Jeg kunne ikke la vær å undre meg over hvordan vi hadde klart oss tidligere med bare toppboksen.
 

Det var det

Spania tur I Andalusia dyrker bøndene jorden på gamlemåten

Tre måneder hadde gått før vi hadde fått sukk for oss. Det var på tide å begynne å jobbe igjen.
I løpet av hele den tiden vi tilbrakte i Spania oppførte Rocinante seg eksemplarisk. Det eneste trøbbelet som oppstod var en ulyd fra generatoren som viste seg å være en brukket, men harmløs skrue. Det ble fikset på garantien.
Jeg gjorde et par små modifiseringer i forhold til original oppsettet på sykkelen. Gaffelfjærene ble byttet mot ’heavy-duty’-fjærer, fronten ble senket 15mm og bakenden stivet opp litt. Dette gjorde sykkelen stivere og bedre egnet for to.
Alt i alt hadde vi tre fantastiske måneder i Spania. Vi kjørte på kryss og tvers over hele den sørlige delen av landet, lærte mer spansk og nøt en flott motorsykkel.
Til sammen 12000 kilometer ble tilbakelagt i første omgang og i Januar i år var vi tilbake og tilbrakte fire nye uker og 3000km på Rocinante, men det er en annen historie. Å reise med motorsykkel er en fantastisk måte å komme seg fram til og i kontakt med folk, samt at reisen i seg selv også blir interressant for oss som er glad i tohjulinger. Så til de som tenker tanken om å gjøre noe lignende, er mitt råd:  GJØR DET! det er verdt det.

 
 

Home
Links
E-mail: mail at dagjen.no
Til toppen av siden

 

 

© All photos and text on this site is the property of Bente Bråthen and Dag Jenssen. Contact us if interested in publishing or reusing material from us.
URL Main page: http://www.RocinantesTravels.com. Comments, suggestions or problems with the site, contact
mail at dagjen.no


Home