Nerja og Axarquia

Mesteparten av de seks månedene i Spania i 1998 ble tilbrakt i Nerja og områdene rundt og de fleste kilometerene på Rocinantes turteller samlet vi inn i Axarquia området. Dette området dekker et rektangel med hjørner i Malaga, Antequera, Motril og Granada.

Med offroad kommer du langt

Denne regionen består av åser og daler spekket med hvite landsbyer og et nettverk av spennende veier. For den rette sykkelen - les Tiger, er veiene fantastiske og varierer fra ren grus, via pukk og var-en-gang-asfalt til moderne tofelts motorvei. I øst og nord er regionen splittet av fjellkjeden Sierra de Almijarra. Det går kun en kjørbar vei over fjellet som ender opp i Alhama de Granada. Mc-venner i Nerja påsto det også gikk en grusvei over fjellet, men vi fant den aldri.

Hvor enn vi stoppet i landsbyene i denne regionen, kom de gamle på plazaen sakte gående mot oss for å ta sykkelen i nærmere øyesyn. Det gjorde Rocinante til en fin inngangsbillett til kontakt med folket i regionen. Noen minutter etter stans var vi ofte i prat med en eller flere lokale. Det var noe av årsaken til at vi gjorde store fremskritt i spansk den første tiden.

De fleste fine rundturer, eller vuelta'er, starter i Velez-Malaga. Herfra går det et nettverk av veier i alle retninger. Du kan ta bakveien direkte til Antequera, Alhama de Granada og videre til Loja, til Malaga, eller østover til Competa. På grunn av det store antall veier som ikke står på noe kart kan du ferdes i lang tid i dette området uten å kjøre samme vei to ganger. Det beste kartet vi fant for regionen er 'Mapa Topografico de la Axarquia(Malaga)', kjøpt hos Libreria Idiomas i sentrum av Nerja. Dette kartet hadde også en del feil, og det er godt mulig det finnes bedre, men vi vet ikke hvor slikt er å få tak i.

Området rundt Nerja er et fint sted å starte utforskningen av regionen på en eventuelt leid motorsykkel. Kjør rett nord til Frigiliana, en liten landsby syv kilometer inn i Sierraen. Stedet er veldig populært for dagsturister fra Nerja, men har beholdt sjarmen allikevel, og drar du litt vekk fra hovedgaten så virker landsbyen urørt av turister. I åsene nord-øst for Frigiliana ligger ruinene etter et slott der utsikten er fantastisk. Vi tok bryllupsbildene våre der oppe.

Dersom du kjører off-road så finnes det en perfekt avstikker som går fra Frigiliana, inn i mellom åsene og kommer ut i Competa. Dette er en grusvei som delvis består av pukk og utrast veimasse og det finnes ingen trafikk her. Veien er tre mil lang og litt av en utfordring med tung Tiger og passasjer. Vi kjørte i følge med en Yamaha XT600 og en Suzuki DR600. Yamahaen var også med passasjer, Suzukien hadde ikke. Dette var min første off-road test på Rocinante og etter to timer var vi fremme i Competa, totalt nedstøvet og utslitte. Sykkelen viste seg å være vel tung for slike oppdrag med passasjer. På veien passerte vi det som enkelte rykter påsto var en utslettet landsby fra borgerkrigen. Franco skal ikke ha likt motstanden her og massakrerte hele stedet. Men dette er rykter som noen bekreftet mens andre avsannet. Midt inne i dette isolerte området ligger det et forlatt hotell, og her finnes også forklaringen på hvorfor veien ble bygd. Hotellet klarte ikke å tiltrekke seg gjester og ble stengt for noen år siden.

Du kan også ta hovedveien fra Frigiliana til Torrox og videre til Competa. Landskapet er fantastisk og det er vanskelig å tro at du fortsatt er bare kilometer fra 'Costa del Turismo'. Ikke glem å stoppe i Torrox Pueblo. Som mange andre landsbyer beliggende litt inn fra kysten er denne delt opp i en kystdel og en innlandsdel. Torrox Costa er kystdelen og består av stygge høyreiste leilighetskomplekser. Innlandsdelen er dens rake motsetting. Her kjører du gjennom trange gater med blomsterpotter i hver vinduskarm og kommer til en veldig pen plaza midt i byen der flere tapas kafeer venter. En av disse er kafeen til Antonio og Nieves, et mc-par vi var på tur med et par ganger. De startet opp kafeen mens vi var i området og er verdt en tur innom. Si hei fra oss.

Nå kan du velge mellom å kjøre ned til kysten igjen eller fortsette til Competa. Det siste vil lede deg gjennom flere daler og åssider der det dukker opp nye severdigheter rundt hver sving. I Competa kan du kjøre i de bratteste gatene du kan forestille deg. Kanskje du må legge deg ut til siden for ikke å kjøre over vaskebalja til den gamle damen eller beina til mannen hennes. De smiler og hilser og får deg til å føle deg velkommen. Det er viktig å huske at i Spania har man et helt annet syn på støy enn hjemme. Det er ingenting unormalt med motorbråk som blander seg med smelling og kjefting mellom murhusene som sender lyden i ekko gjennom byen. Inne i bakgatene finnes det alltid en tapas bar å stoppe ved.

Dersom dette er første tur på sykkelen er det kanskje greit å sette kursen mot kysten igjen. Veien leder deg gjennom Algarrobo Pueblo til Algarrobo Costa, igjen en todelt landsby. Algarrobo Costa er som Torrox Costa mens Pueblo'en er urørt og veldig vakker. Når du kommer tilbake til Nerja har du kjørt omtrent 70 kilometer.

Inne i mellom det området du nå har kjørt går det hundrevis av småveier. Noen ender i småbruk, andre krysser over til andre siden og møter veien igjen der, mens atter andre ender opp i et eller annet elveleie. I Spania regner det sjelden, men når det først regner, fosser det ned. Derfor er elveleiene gjennom mesteparten av året svært breie og tørre. Disse utgjør et eget nettverk av mulige utfartsmål. Uansett hvilken vei du velger, kan du ikke kjøre deg vill. En eller annen gang kommer du ut igjen på en hovedvei og finner frem til hvor på kartet du befinner deg.

Fra Competa til Comares

Denne veien leder deg fra Competa til Viñuela og videre til Periana eller Alhama, syd til Velez-Malaga, syd-vest til Comares eller nord-vest til Rio Gordo eller Colmenar. Med andre ord, har du kommet deg til Viñuela, er mulighetene mange. Spesielt siste stykket mot Viñuela er fantastisk. Du kjører langs en åsrygg med utsikt langt opp til passet - som fører deg over til Alhama, tvers over dalen til Comares og utover innsjøen ved Periana. Det er opp til deg hvor du vil reise, men la oss ta en tur til Comares.

Dette er en kjent landsby blandt turister som besøker området og ganske mange utlendinger har bosatt seg her. Plasseringen er fantastisk. Av alle steder vi besøkte i Spania er dette den landsbyen som rager høyest, bokstavelig talt. Den ligger langt opp i fjellsiden og i tre himmelretninger henger byen ut over fjellsiden, noe som gjør at den er synlig fra et enormt stort område.

Jeg husker godt første gangen vi så de hvite bygningene. Vi var på vei sydover fra Periana og skimtet stedet høyt oppe i fjellet til høyre for oss. Det var stor enighet om å besøke Comares ved første anledning.

Det er litt typisk av oss å leite oss frem til et slikt sted på den ustrukturerte måten vi gjorde. Istedenfor å spørre kjente om stedet så glemte vi det mellom hver gang vi passerte det til vi en dag satte kursen mot fjelltoppen. Uten noe navn bommet vi på den korrekte veien flere ganger, med det resultatet at vi så byen fra tre sider, uten å komme frem til den.

Endelig kom vi på å spørre om stedets navn hos kjente i Nerja og da var det jo enkelt. Etter en service på sykkelen i Malaga tok vi den gamle veien mot Colmenar, som tar to fulle 360º svinger, og endte ganske snart i Comares. Vi fant faktisk ut at vi hadde kjørt denne veien før. Ikke mer enn fem hundre meter fra byen er det kryss der vi forrige gang svingte til høyre. Denne gang tok vi til venstre og kom inn i byen fra baksiden. Den gir ikke noe spesiellt inntrykk herfra, før du parkerer på plazaen som henger ut over avgrunnen og rusler en tur til kirkegården der tre av sidene er murt ut over kanten på fjellet. Et begravelsesfølge satte også stemning til stedet.

San Isidro festivalen

Denne festivalen er Nerja's store party happening. Den varer offisiellt én dag, men festen starter allerede kvelden før hoveddagen, 15 Mai. Det er en fantastisk festival der tilreisende kommer i busser fra så langt unna som Madrid, selv om den samme festen arrangeres der.

Vi ble fortalt at den største festen var første kvelden, så vi kledde oss opp og reiste sammen med Fran, en venn fra Nerja, og hans følge. På festivalplassen var det sjenkeboder overalt blandet med scener som ville bli brukt dagen etter til flamenco show og annen underholdning. Flere diskoteker og live scener kjempet om oppmerksomheten ved å spille så høyt som mulig. Overalt danset det ungdom og voksne i en salig blanding av stilarter. Inne mellom sjenkestedene valgte jeg meg ut ett og gikk for å kjøpe øl til Bente og meg. Overalt hang det bannere og plakater, og blandt andre kjente jeg igjen Che Guevarra i en av bodene lenger nede. Når jeg kom tilbake så svogeren til Fran, Miguel, strengt på meg og lurte på om jeg visste hva jeg akkurat hadde gjort. Jeg sa at det trodde jeg da, jeg hadde kjøpt to øl, men det var mye verre enn det. Jeg hadde handlet i standen til det regjerende høyre-partiet, og ikke i det kommunistiske partiets stand, som han hørte til, og som vi sto ved. Jeg lo litt og beklaget så mye med løfter om å handle resten av kveldens øl på det mer "politisk korrekte" stedet.

I løpet av natten fikk vi i oss ganske mye av den sorten drikke og danset og lo sammen med venneflokken til Fran og kommunistene til svogeren hans. Vi så knapt en eneste full spanjol, full i norsk målestokk. Noen ganger måtte vi steppe over folk som slokna i rusen og de var utelukkende turister.

Dagen etter var vi trege i starten, med en aldri så liten bakrus og den offisielle festivaldagen foran oss. Vi angret oss litt at vi hadde holdt det gående så lenge, fordi de som påsto at første kvelden var den beste, tok feil. Nå var alle samlet, absolutt hele byen inkludert store og små, unge og gamle, for å gå parade fra sentrum de tre kilometerene opp til festivalområdet. I alle slags drakter og kostymer, men med et flertall i San Isidro drakten - en folkedrakt som gjenspeiler bonden Isidro, gikk paraden til fots eller i lastebiler utstyrt som danseplasser og blomsterhager. Vanligvis ville mange hundre hester trukket vognene i paraden, men en uttalelse fra politisjefen der han varslet at hestene ikke fikk oppholde seg på festivalområdet hele dagen på grunn av forsøplingen, gjorde at eierne streiket. Dette la en demper på stemningen, visstnok. I følge folk vi traff var det mye bedre forrige gang. Vi som ikke hadde vært med året før, syntes imidlertid dagen var en stor suksess.

Vi fulgte paraden, der San Isidro selv gikk i front - i form av en statue båret av åtte mann, hele veien opp til festivalområdet. Isidro var en bonde i sør-Spania som levde for lenge lenge siden. Han hadde ikke for vane å gå til kirke, men en søndag midt i arbeidet fikk han plutselig dårlig samvittighet. Han la fra seg redskapen og gikk til gudstjenesten. Som takk for dette gjorde gud resten av arbeidet for ham. Når bonden kom tilbake og så dette, priste han herren og landsbyen laget en årlig festival for å markere underet. Siden spredte festivalen seg over store deler av sør-Spania.

Hele dagen passerte med dans og flamencoshow og alle så ut til å leve som om det var den siste dagen på jord. Flamencoklassene varierte i alder fra seks-syv år til rundt førti. Og i flamenco som all annen dans eller idrett, finnes det talenter og store talenter. I denne spanske dansen er det veldig mye som kommer innenfra. Innstillingen til den som danser utgjør forskjellen mellom en mekanisk bevegelse til rytmer og selve personifiseringen av sigøynersjelen. Vi så forskjellen tydelig på to gutter i tretten års alderen, en med veldig talent og en uten. Det var ikke heldig av arrangøren å plassere de ved siden av hverandre. Reduserte som vi var denne dagen, brukte vi tiden til å se på alle andre. Vi plasserte oss strategisk et sted folk kom og gikk hele dagen og fulgte med i livet. Timene fløy.

Dagen etter er Nerja som en spøkelsesby. Noen har festet og danset i tretti timer og det er ikke dagen å få ting utført. Til og med de kriminelle sover, for som vi ble fortalt, de er med på festen de også.

Alle spanske byer har et antall fiesta'er i løpet av året, og noen ganger får man følelse av at tiden i mellom er ventetid som blir brukt til å forberede neste festival og snakke om den forrige. I Nerja har man karneval, Alle kongers dag, påskefeiring som overgår alt som skjer i Norge tilsammen og enda en festivaluke på høsten som vi ikke fikk med oss. I tillegg er det mange småfestivaler spredt utover året. Noen har regnet ut at dersom du reiser i Spania over et helt år, kan du, dersom du har ditt eget privatfly, få med deg en festival hver eneste dag unntatt en. Jeg tror det er første nyttårs dag, men er ikke helt sikker.

Nerja er fortsatt en ganske rolig turistby, selv om det ankommer horder i sommer-halvåret og antall restauranter mangedobles. Byen er på en måte siste skanse på østsiden av Costa del Turismo som strekker seg fra Algeciras ved Gibraltar til Motril. Kjøreturen fra Malaga flyplass til Nerja går langs en av Spania styggeste kyststrekninger, ødelagt av et sammensurium av byggeprosjekter henspeilet på turisme.

Nerja henger utover klippene mot Middelhavet og har flotte strender og fin gammelspansk bebyggelse. Om vinteren bærer byen mindre preg av turisme, men fortsatt er det mange pensjonerte nord-eruopeere som bor her gjennom vinterhalvåret.

Med Nerja som utgangspunkt kan du velge å vrake i motorsykkel utflukter inn i landskap som er ganske enkelt fantastisk. Det er livet det!

Ta turen ned dit!

Porsgrunn Juni 1999